Mandal er den nest største byen i Vest-Agder og ligger ikke langt fra det sørligste punktet i Norge. Mandalsdialekten og andre dialekter på Sørlandet har derfor mange likheter med det danske språket. Mandalsdialekten er kanskje mest kjent for skarre-R (noe som bare finnes sørvest i Norge) og bløte konsonanter. Det vil si at bokstavene P, T og K går over til B, D og G. I stedet for å si smake så sier de smage, tap blir til tab og prate blir til prade.
Dialekten har høytone. Det betyr at et ord begynner på en høyere (dvs. lysere) tone enn det den slutter på. Lavtone er det motsatte, altså ordet begynner på en lavere (mørkere) tone enn den slutter på. Det er ikke tjukk L i dialekten for verken L eller RD, f.eks i ord som hard. Dialekten har heller ikke palatalisering som er at LL blir til LLJ og NN blir til NNJ. Det er e-infinitivsendelse. Det betyr at ordene i infinitiv slutter på e: hoppe, synge.
I Mandal bruker de enten e, eg, æ, æg som personlige pronomen og de sier ”mi” i stedet for ”vi” som man skriver i bokmål. Nektingsadverbet som brukes i dialekten er ikkje. Ikkje brukes på Sørlandet, Vestlandet og i Nordland og deler av Troms.
1 kommentar:
Nå har jeg aldri hørt en ekte mandalitt som sier eg eller æg til personlige pronomen. Det er kun de som har flyttet til Mandal som bruker det. En mandalitt ville nok ha brukt enten e eller æ som personlige pronomen.
Dessuten så er Mandal det sørligste punktet i Norge. (sjekk ut skvalpeskjæret Pysen)
Legg inn en kommentar