søndag 24. mai 2009

Nyromantikk, modernisme og det moderne prosjekt

Nyromantikken er en betegnelse på perioden 1890-1910. Dette var en periode hvor forfatterne dreide bort fra samfunnsproblemer som fattigdom, urettferdighet og kvinneundertrykkelse, og å ”sette problemer under debatt”. I nyromantikken ble stemningsdiktning populært igjen, noe som minner om romantikken. Derav navnet nyromantikken. Fantasi, mystikk, religiøsitet og psykologi ble viktige temaer. Nyromantikken overlapper delvis det vi kaller modernismen.

 

Modernismen oppstod rundt 1900. Den kan forklares som en reaksjon på, og en konsekvens av, den moderne samfunnsutviklingen. I modernismen var mye av diktningen pessimistisk og den var preget av de negative sidene ved framskrittet. Modernismen forsøker å formidle hvordan den moderne tilværelsen oppleves. Trekk ved modernismen er brudd med det tradisjonelle, eksperimentering, krav om å skape noe absolutt nytt og den underlige fremmedfølelsen og framtidspessimismen.

 

Det moderne prosjektet startet på 1700-tallet og er en positiv tro på at utviklingen går fremover innen både teknologi, politikk og vitenskap. Det bygger på tanker og ideer til opplysningsfilosofene på denne tiden. De store revolusjonene i USA og Frankrike markerer starten på det moderne samfunnet, og det kommer nye tanker om personlig frihet. Forskjellene mellom det moderne prosjekt og modernismen er at i modernismen brytes de gamle rammene for innhold, språk og form ned. Der eksperimenteres det med sjangere, i motsetning til i det moderne prosjekt hvor det brukes en tradisjonell form. I det moderne prosjekt settes det fokus på verdier eller samfunnsproblemer for å få til en bevisstgjøring eller en utvikling, og litteraturen tar ofte oppgjør med fordommer, autoriteter eller mangelen på frihet. I modernismen prøver tekstene å si noe om hvordan det er å leve i det moderne samfunnet. Det var ofte en dyster stemning, men samtidig et forsøk på å begripe tilværelsen.


Kilder:

-  Grip teksten: Norsk VG3

 Spenn

- PPT om Det moderne prosjekt og modernisme

mandag 4. mai 2009

Mandalsdialekten


Mandal er den nest største byen i Vest-Agder og ligger ikke langt fra det sørligste punktet i Norge. Mandalsdialekten og andre dialekter på Sørlandet har derfor mange likheter med det danske språket. Mandalsdialekten er kanskje mest kjent for skarre-R (noe som bare finnes sørvest i Norge) og bløte konsonanter. Det vil si at bokstavene P, T og K går over til B, D og G. I stedet for å si smake så sier de smage, tap blir til tab og prate blir til prade.

Dialekten har høytone. Det betyr at et ord begynner på en høyere (dvs. lysere) tone enn det den slutter på. Lavtone er det motsatte, altså ordet begynner på en lavere (mørkere) tone enn den slutter på. Det er ikke tjukk L i dialekten for verken L eller RD, f.eks i ord som hard. Dialekten har heller ikke palatalisering som er at LL blir til LLJ og NN blir til NNJ. Det er e-infinitivsendelse. Det betyr at ordene i infinitiv slutter på e: hoppe, synge.

I Mandal bruker de enten e, eg, æ, æg som personlige pronomen og de sier ”mi” i stedet for ”vi” som man skriver i bokmål. Nektingsadverbet som brukes i dialekten er ikkje. Ikkje brukes på Sørlandet, Vestlandet og i Nordland og deler av Troms.